Oppvekst og studentliv
Bjørnson ble født på Kvikne i Østerdalen året 1832. Allerede som 17-åring begynte han på universitetet i Christiania. Her kom han sammen med ikke ukjente kulturpersonligheter som blant annet Henrik Ibsen, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje.
Bjørnson skulle vise seg å bli en svært så sentral mann innen norsk samfunnsliv - både politisk og kulturelt. I starten av hans unge karriere som forfatter og skribent skrev han for det meste prosalitteratur - ganske naturlig fordi han da jobbet som journalist. Men etter hvert gav han ut flere litterære verk som skulle vise seg å bli svært populære - deriblant en del bondefortellinger.
Som nevnt var Bjørnson en ivrig samfunnsaktør, og han tok del i ulike sider av samfunnslivet. Han var folkeopplyser, og han ivret for å få frem tanken om demokratiet - altså ikke ulikt det Wergeland gjorde. Mange historikere mener Bjørnson har en svært sentral plass både i litteraturhistorien og i den politiske og kulturelle historien.
Synnøve Solbakken (1857)
Den første store litterære debuten til Bjørnson må sies å være bondefortellingen Synnøve Solbakken. Kort fortalt handler fortellingen om kjærligheten mellom Synnøve og Thorbjørn. Begge bor på bygda, men de hører til hver sin sosiale klasse. De er forskjellige som personer, men også ut ifra hver deres bakgrunn og tilhørighet. Thorbjørn kommer fra en lavere klasse i samfunnet, og er en skikkelig hissigpropp. Synnøve kommer derimot fra en høyere sosial klasse, og hun er - i motsetning til Thorbjørn - blid og tolmodig. Men bortsett fra at de to er svært så forskjellige, får de hverandre til slutt!
Bjørnson skrev bondefortellingne først og fremst med tanke på bøndene. Han ville at de skulle kjenne seg igjen i fortellingene, og han håpet de ville utvikle seg i en mer "rett retning" - med den hensikt at de skulle få økt selvtillit.
Kilder
