En Vaarnat!

Diktet "En Vaarnat" er skrevet av Johan S. Welhaven. Diktet er en del av diktsamlingen "Nyere digte", som ble utgitt i 1846. "En Vaarnat" er et dikt som muligens inneholder de fleste lyriske dikteregenskapene til Welhaven. Dette ser vi både på innholdet, språket og ikke minst rytmen og rimet.

Tema og motiv

I diktet skriver Welhaven om våren, og om hva våren gjør med oss mennesker. Han peker på at våren kommer som en ny start, og at vi kan legge alt det tunge bak oss. I diktet fokuserer Welhaven mye på naturen og følelser om og for naturen - noe som vel kan sies å være romantikken i et nøtteskall.

Stilistiske virkemidler
I første strofe brukes besjeling som her:
[...] Vaarnaten ........ favner den slumrende Dal [...]
Strofe 2: [...] Snart vil blide Straaler glide [...]
Strofe 3 og 4: [..] maanelyse Grene. Hør, hvor de hviske dig ømt [..]

På denne måten får Welhaven frem naturens parallell til menneskesinnet. Naturen kommuniserer med mennesket på en uforklarlig måte. Det oppstår en form for enhet mellom mennesket og naturen. De viktigste stikkordene her er Erindringens Skat. Dette temaet er veldig typisk for Welhaven. Her aner vi konturen av en sår og smertefull opplevelse hos forfatteren. Naturen blir hans hjelper for å gjenoppdage de positive tingene midt i smerten.  

Ikke vårnatt men vaarnat

Diktet er preget av dansk, noe som kjennetegner mye av Welhavens litteratur. Han var som kjent for at vi skulle bevare det danske skriftsspråket, og markerte klar avstand fra blant annet Wergeland, som brukte et mer fornorsket språk. I diktet ser vi flere eksempler på bruk av bløte konsonanter, noe som setter et veldig dansk preg på diktet.

Rim og rytme

Som i sine fleste dikt, er Welhaven nøye på å følge de dikteriske reglene. Altså faste oppbygde strofer med skikkelig rim og rytme. Rimemønsteret er slik:

aa, bb, cc og b

Vaarnatten stille og sval        A
favner den slumrende Dal.     A
Elvene nynne de lange             B
dæmpede, dyssende Sange.   B
Alfer sukke                                     C
for de smukke                               C
Lilier: "O, tager os tilfange!"  B

Verseføttene som her brukes, er stort sett en dáktylos i de fire første verselinjene. De siste verselinjene følger et troké-mønster.

Kilder

• Eksempeltekst, tolking
• H. og E. Beyer. Norsk litteraturhistorie. Aschehoug, 1970
• Å lese dikt. Bjørklund, Krohn-Hansen, Haakonsen. Gyldendal. 1971
• Welhavens Nyere Digte