Barokken - mennesket ut, Gud in

Barokken (ca. 1600-1700) markerer en overgang fra renessansens fornuftstenkning og vektlegging av mennesket. På 1600-tallet blir igjen middelalderens sterke fokus på Gud og kirken forsterket, og fornuften blir revet vekk, samtidig som de religiøse kreftene sakte men sikkert tar overhånd.

Thomas Kingo (1634-1703) var en stor barokkdikter. Han var dansk, og i likhet med blant annet Petter Dass, var han prest. Dermed hadde han en teologisk bakgrunn som gjorde det naturlig at han blant annet skrev en rekke salmer. Salmene hans ble sunget mye i norske kirker, og salmeboka "Kingos salmebok" ble brukt av Den norske kirke helt fram til slutten av 1800-tallet.

Innholdsmessig er salmene til Kingo ganske representative for den klassiske barokkdiktingen. Men Kingo skiller seg litt ut, blant annet fordi han skrev mer påske-relaterte salmer, der budskapet om Jesu lidelse og død var sentral.

Språklig sett kan vi si at salmene til Kingo helt klart følger et barokt mønster. Salmene er spekket med kontraster, avanserte rimmønstre og allegori (billedlig framstilling av lignelser).

Sorrig og glede de vandre tilhope,
lykke, ulykke de gange på rad,
medgang og motgang hinannen anrope
solskinn og skyer de følges óg ad!
Jorderiks guld
er prektig muld,
himlen er ene av salighet fuld.
Uttdrag fra salmen "Sorrig og glæde de vandre tilhope"

Her har Kingo brukt mye kontraster for å uttrykke innholdet. Motsetninger i dikt og salmer var vanlig i barokken, og det er et godt virkemiddel som gjør at leseren får et inntrykk av spenningen mellom himmel og jord (dualismen).

Kilder:
Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 2007: Grip teksten. Lærebok, norsk vg2. Aschehoug. Oslo
Bilde: Wikipedia

Herre Gud! Ditt dyre navn og ære

Salmen "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære" er skrevet av presten og forfatteren Petter Dass (1647-1707).

Dass er kanskje vår viktigste norske barokk-forfatter, og tekstene hans speiler veldig tydelig det som var viktig i barokken. Gud skulle alltid være i sentrum,ikke mennesket - noe som klart brøt med renessansens menneskesyn.

Petter Dass var prest på Alstahaug i Nordland. Her drev han opplysningsarbeid og skrev blant annet "Kathechismus-Sange" - en ekstra veiledning til kristendomsundervisningen som på den tida var obligatorisk i Norge.

Dass var i sin diktning nøye på å få frem at Gud var størst og at en skulle være lydig mot det kristendommen stod for. Troen gikk alltid foran fornuften, og han understreket ofte at det ikke var Gud som trengte menneskene, men menneskene som trengte Gud. I salmen "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære"fremhever han akkurat dette.

Gud er Gud om alle land lå øde,

Gud er Gud om alle mann var døde,

om folk forsvimler, i Herrens himler

utallige vrimler, som slår på cimler

hin søde.

5. vers i salmen "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære.

I salmen fremstiller han Gud veldig klassisk i forhold til annen religiøs barokk-diktning. Folket skal ære Gud og være en guds tjener. "[...] og alle sjele, og alle trelle og hver geselle de skal fortelle din ære [...] 2. strofe, vers 2.

Også språklig sett er salmen typisk for barokken, og spesielt på dette området var Dass en kløpper til å få kjedelige tekster til å bli morsomme å lese eller synge.

"Men o mennesk´ tør du det vel mene, at Guds navn skjer rett og skjel alene [...]"

Kilder:

Bilde: Wikipedia

Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 2007: Grip teksten. Lærebok, norsk vg2. Aschehoug. Oslo

"Ambassadørene" av Hans Holbein

Maleriet "Ambassadørene" ble malt av Hans Holbein (1497-1543) i 1953. Hans Holbein er en tysk maler som er sentral i renessansekunsten.

På bildet ser vi (mest sannsynlig) de to ambassadørene Jean de Dinteville, som var den franske ambassadøren til England, og François de Dinteville - den franske ambassadøren til Roma.

Maleriet er et typisk renessansemaleriet. Mennesket er i sentrum og det humanistiske menneskesynet er viktig.

Mange av gjenstandene som er avbildet på maleriet er med på å forsterke og synliggjøre at bildet er malt i renessanseperioden. For eksempel er hodeskalelen midt i bildet et eksempel på at døden er det ensete sikre i livet. Globusen på nedesrte hylle i bildet viser til de store oppdagelseferdene som ble gjort av blant annet Colombus og Vasca da Gama. "Perserteppet" på øverste hylle viser at fascinasjonen for fremmede kulturer var stor. En anne viktig gjenstand på bildet er himmelglobusen, som viser at jorden er rund, og at Jorda ikke er midtpunktet i en geosentrisk verden.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Holbein-ambassadors.jpg

"Om kunsten å samtale" av Michel de Montaigne

Teksten ”Om kunsten å samtale” er skrive av den franske forfattaren Michel de Montaigne (1533-1592). Montaigne var ein ”liberal” forfattar for si tid, og mest kjend er han vel for å ha ”funne opp” essaysjangeren: Ein sjanger som representerte nytenking i forhold til anna litteratur på denne tida. ”Om kunsten å samtale” er skrive under renessansen (1400-1600), noko teksten ber tydeleg preg av. Mennesket er i sentrum, det blir reflektert rundt både små og store tema. og forfattaren skriv om eigne tankar.

Teksten handlar i grove trekk om korleis ein skal konversere på ein grei og tydeleg måte. Forfattaren kjem med eigne meiningar rundt korleis ein skal møte motstandarane i samtale og diskusjon. Han meiner at folk bør halde seg til visse reglar når ein diskuterer – og ikkje kome med usaklege påstandar eller meiningar om motstandaren.
Både språket og oppbygginga i teksten er typisk for essaysjangeren. Forfattaren kjem ofte ut på sidespor, men held seg likevel til ein raud tråd gjennom heile teksten. Essayisten viser òg kunnskap om ulike tema. Viss ein analyserer teksten, er det noko uklart om det er eit typisk personleg essay eller eit såkalla sakessay, men mange vil nok likevel hevde at det er eit personleg essay.

Når ein les dette essayet, er det nesten litt ”skremmande” å sjå kor moderne denne teksten eigentleg er. Språk, form og innhald er svært lik mykje av den litteraturen vi har i dag, og det er ikkje tvil om at Montaigne må ha vore ein stor forfattar som utan tvil var før si tid.

Kjelder:

• Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 2007: Grip teksten. Lærebok, norsk vg2. Aschehoug. Oslo


• Bilde: http://www.phillwebb.net/History/MedRen/Montaigne/Montaigne3.jpg

Blogging i norskfaget

--------------------------------------------
Blogg - en interressant sjanger
Jeg har store forventninger til at vi skal begynne å blogge i norskfaget. Blogg er en interessant sjanger, og det er en grei måte å formidle meninger og tanker på til medelever. Når vi leser hverandres blogger, får vi mye inspirasjon og ideer fra hverandre, og jeg tror dette vil føre til at nivået på bloggene våre etter hvert vil øke. Jeg er ikke særlig kjent med blogg-sjangeren ennå, men jeg tror jeg kan bli flinkere etter hvert som jeg får sett andre blogger og muligheter for utforming, osv.

Nytt og spennende

Å blogge er også mer spennende enn å levere inn vanlige innleveringer som bare læreren ser. Når vi blogger, kan vi få tilbakemeldinger fra de som leser bloggene, og det er kanskje akkurat det som gjør blogging så interessant.

Kilder

Bilde over: Google