Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

Oppvekst og studentliv

Bjørnson ble født på Kvikne i Østerdalen året 1832. Allerede som 17-åring begynte han på universitetet i Christiania. Her kom han sammen med ikke ukjente kulturpersonligheter som blant annet Henrik Ibsen, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje.

Bjørnstjerne Bjørnson - Wergelands arvtaker
Bjørnson skulle vise seg å bli en svært så sentral mann innen norsk samfunnsliv - både politisk og kulturelt. I starten av hans unge karriere som forfatter og skribent skrev han for det meste prosalitteratur - ganske naturlig fordi han da jobbet som journalist. Men etter hvert gav han ut flere litterære verk som skulle vise seg å bli svært populære - deriblant en del bondefortellinger.

Som nevnt var Bjørnson en ivrig samfunnsaktør, og han tok del i ulike sider av samfunnslivet. Han var folkeopplyser, og han ivret for å få frem tanken om demokratiet - altså ikke ulikt det Wergeland gjorde. Mange historikere mener Bjørnson har en svært sentral plass både i litteraturhistorien og i den politiske og kulturelle historien.

Synnøve Solbakken (1857)
Den første store litterære debuten til Bjørnson må sies å være bondefortellingen Synnøve Solbakken. Kort fortalt handler fortellingen om kjærligheten mellom Synnøve og Thorbjørn. Begge bor på bygda, men de hører til hver sin sosiale klasse. De er forskjellige som personer, men også ut ifra hver deres bakgrunn og tilhørighet. Thorbjørn kommer fra en lavere klasse i samfunnet, og er en skikkelig hissigpropp. Synnøve kommer derimot fra en høyere sosial klasse, og hun er - i motsetning til Thorbjørn - blid og tolmodig. Men bortsett fra at de to er svært så forskjellige, får de hverandre til slutt! 

Bjørnson skrev bondefortellingne først og fremst med tanke på bøndene. Han ville at de skulle kjenne seg igjen i fortellingene, og han håpet de ville utvikle seg i en mer "rett retning" - med den hensikt at de skulle få økt selvtillit.

Kilder

• Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 2007: Grip teksten. Lærebok, norsk vg2. Aschehoug. Oslo  
• Wikipedia
• Foto

En Vaarnat!

Diktet "En Vaarnat" er skrevet av Johan S. Welhaven. Diktet er en del av diktsamlingen "Nyere digte", som ble utgitt i 1846. "En Vaarnat" er et dikt som muligens inneholder de fleste lyriske dikteregenskapene til Welhaven. Dette ser vi både på innholdet, språket og ikke minst rytmen og rimet.

Tema og motiv

I diktet skriver Welhaven om våren, og om hva våren gjør med oss mennesker. Han peker på at våren kommer som en ny start, og at vi kan legge alt det tunge bak oss. I diktet fokuserer Welhaven mye på naturen og følelser om og for naturen - noe som vel kan sies å være romantikken i et nøtteskall.

Stilistiske virkemidler
I første strofe brukes besjeling som her:
[...] Vaarnaten ........ favner den slumrende Dal [...]
Strofe 2: [...] Snart vil blide Straaler glide [...]
Strofe 3 og 4: [..] maanelyse Grene. Hør, hvor de hviske dig ømt [..]

På denne måten får Welhaven frem naturens parallell til menneskesinnet. Naturen kommuniserer med mennesket på en uforklarlig måte. Det oppstår en form for enhet mellom mennesket og naturen. De viktigste stikkordene her er Erindringens Skat. Dette temaet er veldig typisk for Welhaven. Her aner vi konturen av en sår og smertefull opplevelse hos forfatteren. Naturen blir hans hjelper for å gjenoppdage de positive tingene midt i smerten.  

Ikke vårnatt men vaarnat

Diktet er preget av dansk, noe som kjennetegner mye av Welhavens litteratur. Han var som kjent for at vi skulle bevare det danske skriftsspråket, og markerte klar avstand fra blant annet Wergeland, som brukte et mer fornorsket språk. I diktet ser vi flere eksempler på bruk av bløte konsonanter, noe som setter et veldig dansk preg på diktet.

Rim og rytme

Som i sine fleste dikt, er Welhaven nøye på å følge de dikteriske reglene. Altså faste oppbygde strofer med skikkelig rim og rytme. Rimemønsteret er slik:

aa, bb, cc og b

Vaarnatten stille og sval        A
favner den slumrende Dal.     A
Elvene nynne de lange             B
dæmpede, dyssende Sange.   B
Alfer sukke                                     C
for de smukke                               C
Lilier: "O, tager os tilfange!"  B

Verseføttene som her brukes, er stort sett en dáktylos i de fire første verselinjene. De siste verselinjene følger et troké-mønster.

Kilder

• Eksempeltekst, tolking
• H. og E. Beyer. Norsk litteraturhistorie. Aschehoug, 1970
• Å lese dikt. Bjørklund, Krohn-Hansen, Haakonsen. Gyldendal. 1971
• Welhavens Nyere Digte 

Johan Herman Wessel (1742-1785)

Oppvekst og studenttilværelse
Johan Herman Wessel ble født i Akershus i 1742. Men allerede som 19-åring reiste han til København for å studere. Her ble han gående som evig student, og han tok aldri noen eksamen.
Selv om Wessel var en fattig og til tider alkoholisert student mens han bodde i København, skulle ikke dette stoppe han fra å bli en av våre største litterære storheter som hadde utgangspunkt i Norske Selskap.


Norske Selskap
På 1600- og 1700-tallet var det mange norske studenter i København. Mange av dem lengtet hjem til Norge, og det var nok mange som følte et behov for å mimre om hjemlandet - sammen med andre nordmenn. I 1770-årene stiftet en gjeng ivrige norgespatrioter Norske Selskap. Dette ble etter hvert en klubb for skrivelystne nordmenn. Klubben bestod bare av menn, og de var samlet hver torsdag. Medlemmene dyrket tidligere litterære storheter, spesielt Ludvig Holberg. Johan Herman Wessel var kanskje den mest sentrale forfatteren i Norske Selskab.


Smeden og bageren
Diktet handler om en smed som havner i krangel med en person . Krangelen ender med at smeden slår ihjel den andre personen [...] Og etter mange skjellsord, hissig snakk, slår smeden fienden på planeten [...] Smeden blir stilt for retten, og dommeren bestemmer at han skal henrettes. Innbyggerne i byen protesterer kraftig på dette fordi det bare er én smed i byen. De sier at det er to bakere i byen, og at det må være bedre å ta en av disse i stedet. Dommeren er enig, og en av bakerne blir uskyldig henrettet.

"Å rette baker for smed"
Det er av dette diktet uttrykket "å rette baker for smed" kommer fra. Det betyr at en uskyldig mann blir dømt for noe som en annen har utført.

Med dette diktet tar Wessel et oppgjør med rettsystemet. Han ønsker gjennom diktet sitt å uttrykke den manglende fornuften som gjør seg gjeldende både i rettsystemet og i befolkningen.




KILDER:

• Wikipedia
• Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
• Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 2007: Grip teksten. Lærebok, norsk vg2. Aschehoug. Oslo

Ludvig Holberg (1684-1754) - 1700-tallets Audun Lysbakken

Oppvekst og utdanning
Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684. Men allerede som 18-åring reiste han til København for å studere teologi. To år senere tok han teologisk embetseksamen samme sted. Årene etter studenttilværelsen i København var Holberg mye på reisefot. Han besøkte flere sentrale europeiske land - deriblant Frankrike.

På disse reisene fikk nok Holberg mye inspirasjon og nye impulser - kanskje særlig fra Frankrike som blir regnet som klassisismens hjemland.

Når han slo seg ned i København for godt i 1716, var han igjen aktiv i universitetsmiljøet, og i 1717 ble han utnevnt til professor. Bare to år senere hadde han sin litterære debut med versefortellingen Peder Paars. Dette skulle vise seg å bli begynnelsen på et svært så produktivt forfatterskap for den unge og fremadstormende bergenseren.

Klassisistisk science fiction

I 1741 gav Holberg ut romanen Niels Klims underjordiske reise. Den handler om Niels Klim som faller ned i en fjellhule ved Fløyen i Bergen. Han faller ned i jordas indre, der han kommer i kontakt med ulike samfunn. I det første landet kan kommer til, Potu, er innbyggerne trær. Her oppstår det ulike konfrontasjoner mellom Kliem og de lokale innbyggerne. Blant annet blir han stilt for retten, mistenkt for å ha voldtatt en kvinne (altså et kvinnelig tre han hadde klatret opp i da han rømte fra en okse.)

Med denne romanen tar Holberg et kraftig oppgjør med ulike forhold i samfunnslivet. Han fremstiller samfunnet i romanen som ganske forskjellig fra samtida, og en forstår fort at Holberg prøver å fremheve blant annet kvinnesynet og ytringsfriheten. På Holbergs tid var kvinner, spesielt, en utsatt gruppe. De hadde få rettigheter og det var ikke mange som hadde lønnet arbeid. Dette ville Holberg gjøre noe med, og i denne romanen tar han et spesielt oppgjør med dette. Dette likte neppe myndighetene og presteskapet i Danmark-Norge, og derfor var det vel heller ikke unaturlig at romanen først ble utgitt i Tyskland. Men Holberg var som kjent en svært populær forfatter, og snart kunne ivrige tilhengere både i Norge og Danmark lese den omstridte romanen.

[...]Men aller merkeligst var allikevel den historien jeg hørte om dommeren. Det var faktisk en kvinne, født og oppvokst i byen - og fyrsten hadde utnevnt henne til kaki, dvs. overdommer der. Dette folket gjør nemlig ingen forskjell på kvinner og menn når det skal besettes stillinger, men de velger den som er best egnet.[...]

Utdrag fra Niels Klims reise til den underjordiske verden

Mannlig feminist?
Når en tenker på at vi fremdeles arbeider for full likestilling mellom kvinner og menn, vil det være naturlig å tenke seg at Holberg må ha vært forut for sin tid. Når en ser på hva Holberg gjorde for å fremme rettferdighet og de svakes rett, ser man fort likheten mellom han og Henrik Wergeland, som levde omlag hundre år senere. Begge var opptatt av å fremme rettferdighet og beskytte ulike minoriteter i samfunnet, og begge brukte sin popularitet og sine litterære tekster for å fremme sitt budskap.

PS! For de som lurte på overskriften; Audun Lysbakken er diskriminerings-, og likestillingsminister.

Kilder:

• Maleri av Holberg
• Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 2007: Grip teksten. Lærebok, norsk vg2. Aschehoug. Oslo

Langrenn

Siden det er vinter, og vi er inne i en OL-sesong, vil jeg nå blogge litt om langrenn. Langrenn er en av de mest populære vintersportene, kanskje spesielt her i Skandinavia.På søndag ble et av vinterens største idrettsarrangement, Tour de Ski, avsluttet. Her ble det en duell mellom vår egen Petter Northug og tjekkiske Lukas Bauer.
Tour de Ski er et slags skisportens Tour de France, og det gås åtte etapper på ti dager. Rennet starter i Tyskland og avsluttes i Val di Fiemme i Italia.


Heller ikke i årets Tour greide Northug å vinne sammenlagt - til tross for at han ledet før siste etappe. I stedet ble det Lukas Bauer (bildet) som dro i land seieren. Siden siste etappe som vanlig blir avgjort i en lang og bratt monsterbakke i Val di Fiemme, skjønte nok de fleste at spurteren Northug ikke hadde så store vinnersjanser.
Under har jeg lagt til et sammendrag av finale-etappen.


Norge har i mange år hatt et av verdens beste landslag i langrenn. Både på dame- og herresiden har vi vært med på å dominere de fleste mesterskap og OL. Dette er vel kanskje ikke så rart, siden langrenn er ganske populært i Norge og de fleste har et forhold til det. Vi er jo født med ski på beina!

Til slutt har jeg lyst til å vise dere spurten til Petter Northug på stafetten i ski-VM i Sapporo, 2007. Her knuste Northug både Sverige og Russland, og viste samtidig at han nok mest sannsynlig er verdens beste spurter.





KILDER

• Wikipedia.com
• Youtube.com

Barokken - mennesket ut, Gud in

Barokken (ca. 1600-1700) markerer en overgang fra renessansens fornuftstenkning og vektlegging av mennesket. På 1600-tallet blir igjen middelalderens sterke fokus på Gud og kirken forsterket, og fornuften blir revet vekk, samtidig som de religiøse kreftene sakte men sikkert tar overhånd.

Thomas Kingo (1634-1703) var en stor barokkdikter. Han var dansk, og i likhet med blant annet Petter Dass, var han prest. Dermed hadde han en teologisk bakgrunn som gjorde det naturlig at han blant annet skrev en rekke salmer. Salmene hans ble sunget mye i norske kirker, og salmeboka "Kingos salmebok" ble brukt av Den norske kirke helt fram til slutten av 1800-tallet.

Innholdsmessig er salmene til Kingo ganske representative for den klassiske barokkdiktingen. Men Kingo skiller seg litt ut, blant annet fordi han skrev mer påske-relaterte salmer, der budskapet om Jesu lidelse og død var sentral.

Språklig sett kan vi si at salmene til Kingo helt klart følger et barokt mønster. Salmene er spekket med kontraster, avanserte rimmønstre og allegori (billedlig framstilling av lignelser).

Sorrig og glede de vandre tilhope,
lykke, ulykke de gange på rad,
medgang og motgang hinannen anrope
solskinn og skyer de følges óg ad!
Jorderiks guld
er prektig muld,
himlen er ene av salighet fuld.
Uttdrag fra salmen "Sorrig og glæde de vandre tilhope"

Her har Kingo brukt mye kontraster for å uttrykke innholdet. Motsetninger i dikt og salmer var vanlig i barokken, og det er et godt virkemiddel som gjør at leseren får et inntrykk av spenningen mellom himmel og jord (dualismen).

Kilder:
Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 2007: Grip teksten. Lærebok, norsk vg2. Aschehoug. Oslo
Bilde: Wikipedia

Herre Gud! Ditt dyre navn og ære

Salmen "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære" er skrevet av presten og forfatteren Petter Dass (1647-1707).

Dass er kanskje vår viktigste norske barokk-forfatter, og tekstene hans speiler veldig tydelig det som var viktig i barokken. Gud skulle alltid være i sentrum,ikke mennesket - noe som klart brøt med renessansens menneskesyn.

Petter Dass var prest på Alstahaug i Nordland. Her drev han opplysningsarbeid og skrev blant annet "Kathechismus-Sange" - en ekstra veiledning til kristendomsundervisningen som på den tida var obligatorisk i Norge.

Dass var i sin diktning nøye på å få frem at Gud var størst og at en skulle være lydig mot det kristendommen stod for. Troen gikk alltid foran fornuften, og han understreket ofte at det ikke var Gud som trengte menneskene, men menneskene som trengte Gud. I salmen "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære"fremhever han akkurat dette.

Gud er Gud om alle land lå øde,

Gud er Gud om alle mann var døde,

om folk forsvimler, i Herrens himler

utallige vrimler, som slår på cimler

hin søde.

5. vers i salmen "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære.

I salmen fremstiller han Gud veldig klassisk i forhold til annen religiøs barokk-diktning. Folket skal ære Gud og være en guds tjener. "[...] og alle sjele, og alle trelle og hver geselle de skal fortelle din ære [...] 2. strofe, vers 2.

Også språklig sett er salmen typisk for barokken, og spesielt på dette området var Dass en kløpper til å få kjedelige tekster til å bli morsomme å lese eller synge.

"Men o mennesk´ tør du det vel mene, at Guds navn skjer rett og skjel alene [...]"

Kilder:

Bilde: Wikipedia

Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 2007: Grip teksten. Lærebok, norsk vg2. Aschehoug. Oslo